Dag 30

Ja, da er jeg vel i gang med å skrive det som fort kan komme til å bli siste innslag i denne bloggen. Gårsdagen forløp udramatisk, uten noe særlig å rapportere, men kvelden før der igjen ble det en slags liten avskjedstur på byen. Debbie (som flyttet ut i går), Özge (som kom for noen dager siden) og jeg. Luc takket nei (hadde vel noe saging han skulle gjort).

Sagmannen er forresten avslørt. Etter å ha sovet snart 30 netter med saging og dunking i rommet ved siden av, våknet jeg i natt brått av en plutselig stillhet. Jeg var sikker på at han måtte ha sagd seg eller fått et illebefinnende, så jeg stormet ut og banket på døren hans. Det hørtes tassende tøfleskritt innenfor døren, før den gikk opp. Der sto han, i pyamas og med sagflis i nattlua. Under armen hadde han en liten plankebit. Det viste seg at han hadde jobbet på nattestid med å snekre et sybord slik som mor vil ha med mange skuffer i, men så ble det så mye saging og høvling at han til slutt bare satt igjen med en spekefjøl som mor kan smøre skolematen på.

Har også tatt meg en siste joggetur, som ikke gikk så bra. Fikk hold, ble sliten. Så nå gjenstår det vel bare å pakke sammen og komme seg tidlig i seng. Må opp 04 norsk tid...

Har forresten lagt inn noen flere bilder, av rommet mitt. Så får dere ha takk for følget. Og takk for meg.

Morgen, dag 28

Tidlig morgen her på Rhodos. Kaldt. Gårsdagen gikk stort sett som vanlig. Joggetur (begynner å få gnagsår på høyre hæl...).

Jeg besøkte en internasjonal skole i går ettermiddag, norskundervisning. Jeg var bedt om å komme og snakke med elevene. Ble hentet her på senteret kl. 18. Da jeg kom fram, ble jeg tatt imot av den norske lærerinnen, som hadde to elever den kvelden. To kjekke, unge gutter på ca. 13-14 år med gebrokken trønderdialekt. Vi snakket sammen en halvannen times tid, om løst og fast. Litt om meg, litt om dem, livet på Rhodos. Vet ikke om de lærte så mye, men det viktigste var å få pratet med en nordmann. Kurset er ekstraundervisning og er i sin helhet bekostet av fylkesmannen i Akershus. Faktisk den eneste ekstraundervisningen elevene slipper å betale for. Lønner seg å ha en rik onkel i Norge. Det uheldige er jo at det dermed blir det første kurset elevene dropper hvis de må prioritere. Det er mye ekstraundervisning, og den kan nok være ganske dyr.

Ellers nærmer det seg avreise. Må begynne å planlegge matforrådet, slik at jeg ikke sitter igjen med for mye når jeg drar (eller for lite).

Ettermiddag, dag 26

Liten stund siden sist, og har vel ikke all verdens å fortelle. Men kanskje litt. Det er kommet en ny leieboer i huset, en ung, kvinnelig forfatter fra Tyrkia. Hun holder på med en novellesamling. Så viser det seg at hun gikk på sommerskole på Blindern i fjor sommer, så da hadde vi jo litt å snakke om.

Har kjøpt meg nye joggesko. De var nok ikke toppmodellen, men har prøvd dem, og jeg tror de duger.

Ble med Debbie i kirken i morges. Den gresk-ortodokse. Det var jo en litt spennende opplevelse. Røkelse, prest som messer, små hjelpegutter, menighet som stadig korser seg, nattverd med ordentlig brød (ingen vin). Veldig fremmed og annerledes. Men god stemning. Alt foregikk jo på gresk, så jeg skjønte ikke stort av det. Jeg skjønte ut fra vår egen liturgi når de sa trosbekjennelsen og syndsforlatelsen. Det eneste jeg kjente igjen rent språklig, var "Kyrie Eleison". Ellers kunne Debbie fortelle meg at dette var første gang hun faktisk så det som foregikk rundt alteret. I byen hun kommer fra, får ikke kvinnene komme helt inn. Så det ble en litt annerledes opplevelse for henne også.

Ellers har jeg vært en lang spasertur rundt i gamlebyen i dag, og kan friste med et oppdatert fotoalbum. Lenke til høyre. Enjoy.

Kveld, dag 23

Ny dag i klosteret. Ikke mye å berette, men jeg får gjøre maksimalt ut av det lille som er.

Tidligere i kveld tok jeg meg en tur ut på glassverandaen for å se på solnedgangen. Det er litt kjøligere der ute, derfor passet jeg på å lukke døren. Jeg lukket døren så grundig at det sa BANG, og så sto jeg med dørhåndtaket i hånda. Og var dermed fanget. Jeg tenkte: ”Hva ville McGyver ha gjort i denne situasjonen?” Jeg lurte på å bruke duken på det lille bordet som fallskjerm, men selv med mine mangelfulle kunnskaper om fysikk og naturlover, skjønte jeg at det ville gå dårlig. Så lurte jeg på å binde sammen klærne mine og fire meg ned i underbuksen. Brr. For kaldt, dessuten hadde jeg ikke nok klær til å nå ned til bakken (joggetøy). Det endte med at jeg åpnet et vindu og klatret utenpå fasaden bort til balkongen utenfor PC-rommet, der jeg visste at Debbie satt. Med fare for liv og lemmer klamret jeg meg til gesimsen, mens vinden nappet i meg og forsøkte å få meg med. Fikk slengt et ben over kanten og var berget. Banket på døren, Debbie fikk sitt livs sjokk og jeg var i trygghet. Slik kan altså en oversetters hverdag fortone seg.

Kan ellers melde at jeg satt ny rekord på joggerunden i dag, til tross for sur vind. 43.30.

Morgen, dag 22

Har ikke skrevet på noen dager, og det har den enkle forklaring at ikke mye er skjedd. Det har vært noen dager med voldsom vind, storm. Har vært kaldt i huset og nesten umulig å oppholde seg utendørs. Lurte inn en joggetur da det så ut til å løye litt, men måtte tidvis stanse opp og formelig brøyte meg vei gjennom vinden. Så jeg har for det meste holdt meg inne. Oversatt, spist og sovet. Sett litt film. Ikke så lett å sove om nettene, pga alt bråket fra rommet til italieneren. Saging, dunking, nynning. Skal lure på hva han egentlig holder på med.

Kveld, dag 19

Dagen i dag er det ikke så mye å si om. Sto svært sent opp, av årsaker som vil fremkomme senere. Har jobbet jevnt og trutt siden, og er i godt i gang med Lessing. Det har vært et vanvittig vær her i dag. Ikke regn, men en helt ekstrem vind. Så jeg har rett og slett holdt meg innendørs.

Så var det gårsdagen... Utpå kvelden var det et arrangement her i huset, der bla. en gresk forfatter kom og snakket om forholdet mellom litteratur og historie. Det er blitt meg fortalt at det var fryktelig interessant - men dessverre snakket han gresk. Jeg kom sterkere tilbake da det var tid for kanepéer og vin. Snakket med en gresk engelsklærerinne, som kunne fortelle at det pågår urovekkende mye historieforfalskning eller pynting på historien i gresk skole. Og forholdet mellom Hellas og Tyrkia er mye mer spent enn jeg hadde trodd. Mye mer.

Etterhvert forsvant gjestene, og jeg, Debbie og Luke (italieneren) ble sittende på kjøkkenet og drikke Retsina og prate. Etterhvert gikk Luke til sengs (fornuftig mann), mens jeg ble med Debbie og en kamerat av henne ut på byen.

Vi dro til gamlebyen, til en nattklubb/bar hun pleier å gå til. Der var det salsarytmer på full guffe, masse mennesker og dans. Ikke annet å gjøre enn å kaste seg ut i det. Faktisk var det ganske morsomt. Jeg var forsåvidt ikke så verst fornuftig selv, for etter en stund (ok, en ganske lang stund) så jeg mitt snitt til å hente jakka og snike meg ut. Men da var det blitt sent, fryktelig sent. Spaserte hjem og fant sengen. Men da har en i alle fall opplevde noe.

Bilder

Har endelig, som det tekniske geniet jeg tross alt er, klart å overføre bilder fra telefonen min til PC-en via Bluetooth. Dermed kan interesserte klikke her, og nyte sjelleriene. Har lagt lenken i høyre marg også, mulig jeg fyller på med flere bilder etter hvert.